Posts Tagged uforelsket

Uforelsket – avslutningen

OK. To scenarier igjen. Her er de:

Du er forelsket i noen som du er i nær familie med/en representant fra dyreriket/en gjenstand

En du er forelsket i har sagt/gjort noe så forferdelig at du rett og slett ikke vil være forelsket i ham mer

Det har vært moro og lærerikt, men nå er jeg drittlei, og tom for forslag. Så jeg vil skrive litt viljestyrke heller. For å bli uforelsket må man ikke bare halvhjertet mumle «å, jeg har det så kjipt, jeg vil ikke ha det sånn lenger», men virkelig være villig til å gi opp forelskelsen. Som det muligens har skint gjennom at jeg ikke egentlig skjønner hvorfor noen vil være uforelsket, personlig blir jeg alltid litt lei meg når jeg merker at en forelskelse har sluppet taket, uansett hvor lite håp der måtte ha vært, men meg om det.

Tilbake til saken: viljestyrke. En av dem jeg bodde sammen med da jeg studerte, hadde en teori om at det ikke eksisterte noe sånt som «viljestyrke». Man gjør alltid det man har mest lyst til uansett. «Vil jeg festrøyke, eller vil jeg leve til jeg blir 80?». «Vil jeg fråtse i wiener-pecan, eller vil jeg at det skal bli helt stille når jeg kommer inn i rommet, og bare en saksofon spiller mens alle mennene beundrer de fantastiske beina mine» «Vil jeg være ute og feste hele natta, eller vil jeg få 1.0 (1.0 var den beste karakteren da jeg studerte.  7 år senere og jeg er fullstendig falt av lasset – heter det A nå?) på eksamen og en super jobb».
Ordboka definerer viljestyrke som «ha vilje til å gjennomføre noe». Jeg tror ikke det dreier seg så mye om vilje, som om styrke. Styrken til å gjøre det en virkelig vil.

Så hva vil du? Beholde forelskelsen, skyte mellom utenomverdslig lykke og bunnløs miserie, eller gå videre, harmonisk, i balanse, og med muligheten for at du ikke vil kunne oppleve noen av delene igjen?

Advertisements

11 kommentarer

Scenario 7: Du er forelsket i noen som har vært forelsket i deg, men som ikke er det lenger

Skriv!

Og da fortrinnsvis dikt

Det er noe

med

merkelig setningsoppbygning

bokstavrim

gjentagelser

og eksperimentell tegnsetting

som jager smerten ut

fortere

enn en prosaisk (?) tekst

La hjertesorg renne ned på papiret

og bli sittende der

Finn frem din lidende kunstner

og ham lede deg gjennom

til den andre siden

hvor du kommer ut

uforelsket

(Hvis skriving ikke er din greie, tegn, mal eller komponer en sang.  Med kunstnerutfoldelse og ubegrensete mengder iskrem kommer du deg gjennom det meste)

Film tips:  The Break-up

Deppemusikk:  Omtrent alt av køntri, og halvparten av alle andre sanger som noensinne er blitt laget.

,

8 kommentarer

Scenario 6: Du er forelsket i noen som har dødd fra deg

Jeg har ikke egentlig vært i denne situasjonen selv, og er derfor litt usikker på om jeg har lov til å gi råd, men jeg vet ett og annet om å miste folk en er glad i, så jeg våger meg utpå likevel.

Vi går ut ifra at du er over sjokket og den intense sorgen i begynnelsen.  Du har lært deg å leve uten ham, det går ikke bra, men det går, og du må ta en avgjørelse hvor vidt du ønsker å leve alene for å hedre hans minne resten av livet, eller om du vil prøve å gå videre, og se om du klarer å finne en ny. 

Jeg tror det viktige her er å innse at om du skulle velge å finne deg en ny, så betyr dette på ingen måte at du ikke elsket den du mistet.  Følg hjertet ditt, ikke gjør noe før du er klar, men ikke la sjangsen til lykke gå fra deg, på grunn av littegranne dårlig timing, og du tenker på hva andre vil si om at du får deg ny kjæreste så fort.

Filmtips:  (denne er jeg veldig sikker på om man bør se eller unngå å se.  Jeg tror man må avgjøre selv hvor mye man tåler):  Love Story

Deppemusikk:  Last Kiss, da fortrinnsvis Pearl Jam sin versjon

, ,

3 kommentarer

5. Trekantscenariene

Nok en gang slår vi sammen to scenarier; nemlig «Du er forelsket i noen som allerede er i et forhold» og «Du er forelsket i noen andre enn den du er i et forhold med».  Av respekt for andre mennesker, synes jeg disse her er ganske like.  Dessuten opptrer disse av og til i kombinasjon med hverandre, så jeg tror ikke dette er så dumt å ta på en gang.

Du har altså tatt avgjørelsen at du ikke vil forlate den du er med/ødelegge mellom to andre, og trenger nå å bli uforelsket .

Nå kommer vi til rådet som dukket opp i kommentarfeltet ganske tidlig i denne serien, og for de av dere som ikke nileser kommentarfeltene mine, så gjentar jeg det her:  Tenk stygge ting om han du er forelsket i.  Fokuser på de negative egenskapene hans, og om han ikke har noen negative egenskaper – sånn som det ofte er med dem vi er forelsket i – finn på noen selv, som han sikkert har.

Flytt.  Selv om «avstand gir styrke til kjærligheten», som det så fint stod i skoledagboka mi, så er det også noe som heter «ute av øye, ute av sinn», og om det å si opp jobben/selge leilighet/dra tvers over landet/kjøpe ny leilighet/få ny jobb kanskje er i overkant mye, så kan man prøve å unngå stedene hvor han ferdes.  Om han er på samme treningssenter som deg, bytt treningssenter, for eksempel.

Sett deg ned og tenk over dem som blir såret om du skulle velge å forfølge forelskelsen.  Spør deg selv om du synes det er verdt det, og om du vil klare å leve med deg selv i ettertid.  Overdriv gjerne konsekvensene, slik at du ikke har noe annet valg enn å bli uforelsket.

Filmtips:  Jeg glemte filmtips i Scenario 4, så som bonus kommer en film som passer til begge scenariene:  My best friends wedding.

Deppemusikk:  Scenario 4:  You’re not him, Scarlet

                          Scenario 5:   It’s easy for you, Elvis

Trøstemat:  Spis det du har mest lyst på.  For begge scenarioer.  Han vil ikke ha deg, og du har fortjent noe godt, for du er et fabelaktig menneske som ikke burde være singel.

, ,

9 kommentarer

Scenario 4: Du er forelsket i noen som «bare vil være venner»

Jeg har slått sammen to scenarier her.  Der hvor du har forelsket deg i en kompis, og valgt å ikke gjøre noe med det, for å ikke ødelegge deres «verdifulle vennskap», og det hvor katta er ute av sekken, og alt er greit, men like vel ikke.

En rask opptelling i går kveld viser seg at av de 8 store, dem jeg har vært hardt forelsket i over lengre tid, så har halvparten av dem vært av typen «veldig god venn».  Sånne som i tillegg til bare å være en person hvis selskap man trivdes i, var noen som gjorde hverdagen lysere, som man kunne gå til med problemer, og som man ville fortelle ting til når man opplevde noe morsomt.  Og dessuten er man forelsket i dem.  To av vennskapene røyk ene alene på grunn av mitt uregjerlige hjerte.  Da trodde jeg at det kom av at de ikke taklet at jeg var forelsket i dem, men i ettertid ser jeg at det like mye var min idiotiske oppførsel som resulterte i at vi ikke kunne være venner mer.  

Utgangspunktet er litt annerledes her, for du har to oppgaver å gjennomføre på en gang: bli uforelsket og bevare vennskapet.  Det skal kunne gå an.  Av de to kompisene jeg var forelsket i, hvor jeg ikke thrashet vennskapet, så opphørte det ene naturlig, da vi flyttet fra hverandre (dette var studietiden, hvor mange nye vennskap ble opprettet og døde.  Jeg var for lengst over ham, da vi mistet kontakten og at dette ikke stakk, tror jeg er uavhengig av at jeg forelsket meg i ham), og det andre eksisterer for så vidt fortsatt, bortsett fra at vi bor på hver vår kant av Europa, og ikke møtes ikke så veldig ofte.  Men når vi først møtes,  har vi en sånn sjelekonneksjen at det nesten er helt sykt.

*stirre drømmende ut i lufta noen minutter*

Uansett, jeg prøver å huske hva jeg gjorde forskjellig de gangene jeg mistet dem og de gangene jeg klarte å beholde dem.  Hvis vi utvider testgruppen til å omfatte mer kortlivede forelskelser, alt over sånne engangskrusjer som man plutselig kan få på hvem-som-helst, så viser det seg mer og mer tydelig at dette er helt tilfeldig, og at det hele er avhengig av omstendigheter, og hvor gjerne dere begge ønsker å fortsette vennskapet.

Sånn i utgangspunktet skulle man tro at fyllebetroelser av typen «ja, men jeg er jo så glad i deg» satte en effektiv stopper for vennskapet, men i vår testgruppe, som nå består av 6 personer, så er 5 av dem blitt utsatt av en særdeles usjarmerende fylle-Sonja, og 3 av dem tok det helt greit (jeg tror kanskje en av dem ble utsatt for en heller sjarmerende fylle-Sonja, så det skulle bare mangle at han ikke synes det var greit).  Men statistikk lyver, som vi vet (for ut fra denne testgruppen – skal vi følge statistiske resultater- så vil et vennskap kunne overleve at du sender kjærlighetsdikt til ham på lapper i timene, og det burde jo enhver, sånn rent logisk sett, skjønne at ikke er noen god idè), og jeg tror vi kan si at «snakke om følelsene dine i fylla» er en nei-nei i dette tilfelle.  Det vil ikke hjelpe deg å bli uforelsket heller.

En edruprat kan kanskje hjelpe, men jeg merker at jeg egentlig er litt imot det også, da det stort sett vil føre til at han føler seg ille til mote, og du bare vil få vondt av at han er så snill og forståelsesfull, og du kan ikke få ham, uansett hvor gjerne du vil.

Å dra inn en kamerat av ham/felles venn av dere, er heller ikke noen god idè, da dette vil sette kameraten i en ekstremt kinkig situasjon.  Da ville jeg heller gjennomdiskutert problemstillingen med en venn som du kjenner uavhengig av drømmemannen/bestekompisen.  Ja, der tror jeg vi har det, finn en venn, som ikke kjenner din utkårede så godt at han/hun vil føle seg forpliktet til å viderefortelle ting du sier, og snakk ut saken.  

Sorry – jeg vet veldig godt at dette er et av de verste tilfellene, og jeg har ingen fornuftige råd.  Men jeg håper don’tsene kan være til hjelp.

, , ,

3 kommentarer

3. Romeo og Julie-scenariet

Som oftest er grunnen til at man ønsker seg uforelsket, at han ikke er forelsket i deg.  Dette er unntaket.  Du er forelsket i noen som er forelsket i deg, men familiene deres er i en bitter feide, og dere vil sannsynligvis dø før dere får hverandre.  Man har veid for og i mot, og funnet ut at det hele må brytes av før det ender i skinndødhet og synkrondansing i gatene.

Ting man kan gjøre:
Finn deg en annen å forelske deg i.   Du kan til og med utnytte det faktum at familien din er så lettet over at du har brutt med erkefiendens avkom, at de vil godta en mye mer rebelsk type enn hva de i utgangspunktet hadde tenkt å slippe gjennom.  Nå er jeg ikke egentlig så veldig for at foreldrene dine skal bestemme hvem du skal gifte deg med, men det vil jo helt klart gjøre familieselskapene enklere.  Dessuten; avkommet til erkefiendene?  Det er nok en grunn til at familiene deres er erkefiender i utgangspunktet, så din utkårete er nok ikke mors beste barn han heller.

Få deg en hobby.  Finn noe annet du kan gå helhjertet inn i.  Begynn med scrapbooking (eller forresten stryk det, scrapbooking er sikkert en dårlig idè, da du sikkert har masser av bilder av ham liggende der) eller veldedig arbeid eller en eller annen form for trening.

Gå i kloster.  Sikkert dørgende kjedelig, men du slipper mer hjertesorg.

Dette ble veldig useriøst, hva kan jeg si, det er fredag?  Men hvis man ser bort fra mine forsøk på å være morsom, så tror jeg at «Forelsk deg i en annen» og «Få en hobby» bør være brukbare tips.

Filmtips:  Romeo og Julie (Duh!), West Side Story
Deppemusikk:  Romeo and Juliet, Dire Straits (dobbel duh!)
Trøstemat:  Dreamis

, ,

3 kommentarer

Scenario 2: Du er forelsket i en du vet ikke er forelsket i deg

Så. Du har møtt en fantastisk fyr, falt pladask, lagt deg etter ham, og etter hvert funnet ut/blitt fortalt at det ikke er gjensidig. Nå må du uforelske deg.

Tre ting du kan gjøre:

Jeg må benytte anledningen spesifisere det ene rådet fra i går litt. Dette her med å nyte forelskelsen, selv om den ikke er gjensidig. Da jeg var i tenårene var jeg veldig forelsket en gutt som ikke likte meg. Og da mener jeg ikke ”jeg liker deg ikke på den måten”-ikke liker, men de virkelig hatet meg, og selv om han sjeldent sa noe til meg direkte, så fikk jeg jevnlig tilbakemeldinger fra ”venninner” om hva han hadde sagt bak ryggen min. Jeg vet ikke om man faktisk må ha vært gjennom noe sånt for å sette pris på en enkel enveisforelskelse, hvor man i verste fall blir ignorert, eller om det hjelper å bare høre om det. Men jeg gjentar altså råd fra dag en: Kos deg med forelskelsen! (det kan være at jeg kommer til å gjenta dette rådet flere ganger, dette er en hjertesak for meg. Hvis du nå spør deg om jeg er den rette til å skrive om å bli uforelsket, når jeg egentlig er for at alle skal være mest mulig forelsket, så er du nok inne på noe. Men jeg tror det er for sent å stoppe meg nå, og sånn er det med den saken)

Men altså, om du har nok, ikke vil vente den av, så kan du få ham til å knuse hjertet ditt. Dette er kanskje en litt slem måte, da du tvinger ham til å være bad guy, og ikke helt smertefri for deg heller, men sett han i en kinkig situasjon, der han er nødt for å avvise deg hardt og brutalt, gå hjem og gråt dine modige tårer, og så, når stormen har lagt seg, innser du at han her var jo ikke noe hyggelig, og du gidder jaffal ikke være forelsket i en som er så slem.

En litt snillere versjon her er å bare bestemme deg for at han, ved å ikke forelske seg i deg, allerede har knust hjertet ditt. Gå gjennom hele prosedyrer med tårer og selvmedlidenhet, og kom ut på den andre siden tilfreds og uforelsket.

Filmtips:   Sorry.  Jeg kan ikke komme på noen filmer som går gutt møter jente-jente forelsker seg-gutt sier han ikke er interessert.  Det finnes selvfølgelig variasjoner av disse, men de faller under andre scenarier, og passer ikke inn her.  Men jeg kan gi et tips om en film du ikke trenger se: Blade Runner.  Ja, det er dystert og nestenvakkert, men herregud! så kjedelig.

Deppemusikk:  Love really hurts without you, Billy Ocean (Dobbelt-sorry, virkelig uinspirert i dag)

Trøstemat:  Gulrøtter og agurk.

, ,

6 kommentarer