Posts Tagged venner

En SÅNN dag

I går var det toget jeg skulle ta til jobben innstilt. Det gjør ikke så mye, for det går jo et tog senere, men det var 15 minutter forsinka. Jeg stod ute i kulden i 25 minutter

Så nå var jeg kald.

På jobben skulle jeg i et møte, og jeg dro avgårde med firmabilen. Jeg bommet på avkjørselen fra motorveien (tok feil avkjørsel; kjørte ikke i grøfta) og havnet på en ny motorvei uten snumuligheter og havnet på Gardermoen. Da jeg endelig kom meg tilbake på rett vei visste jeg ikke lenger hvor jeg var og kjørte feil en gang til. Og det var helt og holden min skyld.

Så nå var jeg kald og irritert.

Jeg kom en halv time for seint til møte, et møte hvor oppdragsgiveren min var til stede for første gang, og han så meg komme dinglende inn, for så øyeblikkelig å forsvinne ut igjen, fordi jeg hadde glemt sånn parkeringslapp og så svare på spørsmål i hytt og pine vær fordi jeg var så stressa.

Så nå var jeg kald, irritert og uprofesjonell.

Tilbake på jobb laget jeg meg lunch; rett i koppen. Tidligere i uka har jeg prøvd meg på rett-i-koppen, og mislykkes totalt. Jeg prøver å ikke tenke for mye på hva det sier om kokkeegenskapene mine. Heldigvis er jeg ikke en som lar seg stoppe av nederlag, og full av pågangsmot ga jeg meg i kast med ukens andre rett-i-koppen. Mens jeg helte det kokende vannet over i plastikkbeholderen, glapp lokket, vannet traff det, og istedenfor å gå ned til cous cousen som det skulle, rant det utover hånda mi. Au.

Så nå var jeg kald, irritert, uprofesjonell og brent.

Da jeg skulle hjem fra jobb, ble det litt som pre-ferie-travelt, så jeg rakk ikke toget jeg skulle ta, og kom for sent til en avtale med en venninne som jeg allerede to ganger i løpet av den siste uka har måttet avlyse avtaler med.

Så nå var jeg kald, irritert, uprofesjonell, brent og dust.

Vi var og svømte, venninna mi og jeg, og hårstrikken min røyk, jeg fikk krampe og shampo i øynene og jeg hadde glemt balsam, men det føltes så forutsigbart at jeg ikke lot meg hefte ved det.

Så nå var jeg kald, irritert, uprofesjonell, brent, dust og blasert.

Etterpå dro jeg til en kompis hvor jeg var invitert til middag. Der var mange hyggelige mennesker , og vi diskuterte bøker, filmer og musikk og alt som er gøy. På et tidspunkt gikk jeg på badet og så meg i speilet. Fraværet av balsam hadde gjort håret mitt 80-talls!

Så nå var jeg kald, irritert, uprofesjonell, brent, dust, blasert og umoderne.

Så jeg dro hjem. Åpnet påskeegget jeg hadde fått av jobben min og spiste påskesjokolade og drakk whisky (whiskyen var min egen. Den kom ikke fra egget). Og tenkte at det hadde egentlig ikke vært en så ille dag allikevel.

,

2 kommentarer

Fear and loathing in Trondheim

(Overskriften er feil. Det kan virke som om jeg ikke har sett filmen i det hele tatt. Men den satte seg fast i hjernen min, og ville ikke gi slipp, så da ble det den.)

Det har vært en sånn helg som gir meg lyst til å skrive dagbok. Ikke blogge. Dagbok. Sånn skåret ned til benet, «så gjorde vi det, så sa han det». Ingen vittigheter, kun en nøyaktig gjengiving av hvert sekund slik at jeg aldri glemmer dem. Det var så gøy. Jeg dro tilbake til Trondheim og møtte de menneskene som jeg studerte sammen med, de som formet meg, de som fikk meg til å forstå at det gikk an at vennene mine likte meg. De som sakte men sikkert, fyllegrining etter fyllegrining, overbeviste meg om at jeg var et bra menneske. Og siden har jeg vært det. Men livet er livet, og livet tar tid, og man mister kontakten, og nå var det 12 år siden sist jeg hadde sett mesteparten, men alle var fortsatt helt like, fantastiske mennesker, og alle var lykkelige over å se hverandre igjen, og vi begynte vorspielet klokka 15:00, akkurat som ordentlige studenter, og holdt det gående til vi ble kasta ut fra nachspielet. Og det var så gøy. DET VAR SÅ GØY!

Men alle andre hadde noen. Menn. Koner. Barn. Og jeg er fortsatt bare meg. Og jeg snakker fort om romanskriving, reising og kortfilmlaging. Og har på forhåndsinnøvde vitser om at jeg skal gifte meg med Robbie Williams, og at jeg fortsatt synes det er litt flaut å snakke med gutter, og det er derfor jeg er singel, men det sitter liksom ikke helt. Jeg må finne en ny schtick. En ny unnskyldning. Et nytt argument som kan overbevise alle (også meg) om at jeg er lykkelig. Og for all del. Jeg har det jo gøy. Jeg avstandsforelsker meg, og har et rikt indre fantasiliv, jeg flørter på min klønete teite måte, og det er antageligvis bare jeg som vet at det er flørting jeg driver med. Men jeg er ikke ulykkelig.

Da jeg kom hjem logget jeg på nettdatingsiden og takket ja til dateinvitasjonen som jeg har ignorert, av grunner jeg ikke kan forklare for noen, men han mener at jeg virker useriøs (bare fordi det tok meg 3 uker å svare!) og trekker tilbudet sitt. Og det stikker litt, men mest av alt er jeg letta. For mennesker er så vanskelige ute i den virkelige verden.

Jeg har Squawken, da. Som jeg kan late som om er en pub, men som egentlig er et statusfelt på facebook som har vokst seg usannsynlig langt, og hvor jeg henger med de få vennene jeg har som fortsatt er single. Når også de gifter seg vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.

Mulig jeg drar på jordomseiling. (da har jeg i det minste noe å skryte av neste gang vi møtes)

, ,

Legg igjen en kommentar

Mulig comeback

Jeg har altså flyttet til Oslo. Det er rart. Med unntak av pianotragedien har alt gått smertefritt. Jeg sa opp jobben og fikk ny jobb (i motsatt rekkefølge), kjøpte og solgte leilighet (i den rekkefølgen), solgte bilen og kjøpte årskort til toget og har kastet alle grytene mine, fordi den nye leiligheten har induksjonskomfyr. De ordentlige vennene mine er blitt e-postvenner, og internettvennene mine er blitt ordentlige venner. Vi var i Berlin sammen. Internettetvennene (som nå er ordentlige venner. Det der kommer til å ta litt tid. Mest sannsynlig burde jeg kanskje ikke klassifisere venner på den måten) mine og jeg. Der lagde Lea, Thomas, Laugen og jeg  musikkvideo. Se her:

Youtube er forresten småfrekk med meg;

Jada, youtube. Videoen er heller ikke klippet spesielt godt sammen. Vil dere fikse det også for meg?

Og nå har jeg lyst til å begynne å blogge igjen. Vi får se hvordan det går. Siden jeg jo er ny til Bloggverden 2012, så setter jeg pris på tips om morsomme blogger som finnes der ute nå.

4 kommentarer

Blindtesting av cola

Lille Pernille og jeg har lenge, og da mener jeg skikkelig lenge, siden før Ylvis gjorde det med Davy Wathne, tenkt på å ta en blindtest av de forskjellige colaene, for å finne ut om vi egentlig drikker den colaen vi synes er best.

Lille Pernille er Cocacolicer til sin hals, og jeg er på Pepsi Maxen. Smaksmessig synes jeg jo sukkerbrus er bedre, men jeg har tatt det man kan kalle et livsstilsvalg, og definerer meg som lightbrusdrikker.

Vi fant fort ut at det ikke hadde for seg å kjøpe disse tullecolamerkene, men holdt oss til de to store; Coca Cola, og Pepsi. Dette dreide seg tross alt om å finne ut hvilken cola vi likte best, og det ville vært fullstendig krise, hvis den colaen viste seg å være brygget på et microbryggeri og kun selges på en Jokerbutikk litt utenfor Sandnes.

Jeg dro altså på til Rema 1000 med den pene kassamannen (som jeg ikke tror jeg har blogget om før, men som dukker opp i facebookstatusen min med ujevne mellomrom) og handlet inn følgende:

Boks coca cola

Glasssflaske coca cola

Plastflaske coca cola

Pepsi

Pepsi Max

Coca Cola Light

Coca Cola Zero

TabExtra

At det ble akkurat dette utvalget, skyldes at det var det de solgte på den Rema 1000-en. Jeg dro med meg flaskene (og boksen) hjem, sammen med 8 pappkopper. Pappkoppene ble merket med tallene 1-8 på undersiden, og stilt opp på benken. Bak hver kopp lå et papirark med bokstavene A-H på. En bokstav pr kopp. Lille Pernille forlot så rommet, og jeg fylte i forskjellig cola i de forskjellige koppene, og noterte meg hvilket tall som hørte til hvilken brus.

Så forlot jeg rommet, og det var Lille Pernilles tur. Hun byttet nå om på koppene, slik at de alle stod bak en ny bokstav, mens jeg hang opp noe tøy jeg hadde vasket. Nå visste altså ingen av oss hvilken cola var i hvilken kopp (jeg kom akkurat nå på en alternativ overskrift til denne posten; 2 girls 8 cups).

Og så begynte smakingen. Det som opprinnelig skulle være en blindtest for å finne ut hvilken cola vi likte best, utviklet seg raskt til en konkurranse om hvem som klarte å kjenne igjne flest colaer. Vi hadde skjema hvor vi fyllte inn hva vi trodde det var, om det var sukker i den eller ikke, hva vi syntes om smaken (tall fra 1-8). Så sprang vi rundt på kjøkkenet da, med alt for mange sugerør, og drakk av de forskjellige koppene, og noterte som gale.

Så var det klart for den store avsløringen, og resultatene var som følger.

Coca Cola er best; Lille Pernille likte best glassflaskecola, mens jeg likte den som kom fra boks(litt overraskende det der)

 

Vi klarte begge å korrekt identifisere hvilke av koppene som hadde sukkerbrus i seg, og hvilke ikke.

Jeg kan skille Pepsi og Pepsi Max fra tilsvarende Coca Colaprodukter, mens Lille Pernille korrekt kan identifisere Coca Cola fra plastflaske, glassflaske og fra boks (!)

Det var generelt en bra ettermiddag. Kan anbefale folk flest å blindteste mer enn hva de gjør i dag.

,

3 kommentarer

Topp 3 sitater fra gårsdagens Halloween-feiring

Dame1: Så kul maske du har!

Jeg: Ehh… det der er egentlig bare fjeset mitt…*

– – –

Dame2: Hva var det nå vi skulle løse igjen?

Dame3: Verdensproblemer.

– – –

Jeg: Jeg tror jeg elsker deg!

Mann1: Ja, det har du sagt før.

Jeg: NEI, NEI, nei, nei, nei, nei, nei! Jeg har sagt at jeg vil gifte meg med deg, og at jeg vil at du skal flytte inn hos meg, men jeg har ALDRI sagt at jeg elsker deg. (det hører til her at jeg har kjent Mann1 i ca 15 minutter på dette tidspunktet)

– – –

*Det skal sies her at Dame1 fulgte opp med at hun mente «veske» og ikke «maske». Og jeg hadde en virkelig kul veske (Jack Skellington-veska mi kommer virkelig til sin rett på Halloween), så jeg velger å tro henne, men et øyeblikk hadde vi virkelig en 80-talls-sit com.fornærmelse på gang der.

 

Bra kveld. Nå; noen tips på hvordan man får avtupert håret sitt? Sånn utover avsindige mengder med balsam?

,

7 kommentarer

Skryt av nærkjendisopplevelse, hårrekord og bil

Jeg var i Sverige i helga (Reisesvensken har gifta seg. Yay!), og her er noen av … vel, ikke høydepunktene, men … ting som skjedde.

Jeg satt ved siden av en kjendis på Arlanda dritlenge. Jeg aner ikke hvem det var, men hun hadde lyst hår og gitarkasse (med en gitar i, regner jeg med) som folk drev og snublet i, og det kom en fyr bort og spurte om autografen hennes.

Jeg har satt ny personlig rekord i antall fliseklemmer i håret samtidig (34)

Jeg har fått kjørt i (dvs sittet på i) en 1959 Impala. Jeg er ikke spesielt bilinteressert, men fy fasan! det der var kult.

, ,

6 kommentarer

SS Battle

Når synkronsykling er en etablert sport, så vil det vokse fram en avart. Den skal hete ss battle, og det skal være to og to lag som sykler mot hverandre, bokstavelig talt, det ene laget «angriper», og lager en formasjon, og det andre laget «forsvarer» og må komme opp med en matchende/bedre formasjon. Litt sånn street dance-aktig (eller sånn som jeg ser for meg at det er. Jeg vet vel ingenting om street dance). De store pengene vil fortsatt være i synkronsyklingsløpene, men det er battleutøverne som er de kule, som drar damene og røyker hasj i pausen (ikke det at jeg sier narkotika er kult. Det ville jeg aldri gjort!)

All kred for denne posten går til Nerdekollegaen, for å ha videreutviklet idretten. Jeg vurderer å lurer ham til å ha en egen spalte her på bloggen. Eller i det minste en egen tag. Ellers anbefaler jeg alle å gå inn på kommentarfeltet til den opprinnelige synkronsyklingsposten, hvor Engsmella kommer med sine innspill.

Jeg er dukkemesteren som bare trekker i tråden, og alle andre gjør arbeidet mitt for meg, uten at de merker det.

,

2 kommentarer