Brasil er kult. Noe av det kuleste her er spraket. Jeg mener, en ting er at ordet for «bikini» og ordet for «tanntrad» er det samme, det er kanskje litt negativt, eller jaffal sann rart som ikke er ha-ha-rart, mer rynke-pa-nesen-rart. Uansett, resten av det brasilianske spraket, som jo egentlig er portugisisk, er fenomenalt. C uttales som k, s og sj alt ettersom, noe tilsvarende med g, dessuten har de ogsa en ç, som jeg akkurat sa pa tastaturet her. Den uttales som s. S derimot uttales som s, ss, z eller sj. X uttales ogsá som sj (det er generelt mye -asj og -esj endinger pá ordene her), og avogtil som z, og en skjelden gang uttales den faktisk x. To r’er etterhverandre blir en h, og l i slutten av en stavelse blir en o. Og jeg tror ikke jeg har funnet ut av alt enda. Dessuten dreier det seg om á uttale de flaste bokstavene sá utydelig som mulig, tror jeg.
Jeg klarer faktisk á fore noenlunde fornuftig smalltalk med taxisjáforene (men de er avhengig av at jeg tipser dem, sa det er mulig de virkelig legger godviljen til nár det gjelder forstáelse), men nár det gjelder mat er jeg helt háplos. Jeg tror jeg har spist det jeg ville ha i underkant av halparten av máltidene her, og under grillbuffeten i dag, fant jeg aldri ut hvor kjottet var, sa middagen bestod i stor grad av nydelig foccacia og lok. Jeg fikk tatt det igjen pá dessertbordet, da. Jeg har spist fire eller fem forskjellige typer melon, tre puddinger og to bittesmá paier. God og mett na. Skal legge meg snart. I morgen skal jeg enten pa fuglesafari med tre spanioler eller pa battur under fossene. Det er det sistnevnte jeg tror jeg har bestilt, men da jeg snakket med guiden pa telefonen i kveld var det urovekkende mye prat om disse spanjolene og fuglene. Sa vi far se hvordan det gar.
*Magnetisk nord. Et av de ordene som den ellers noe begrensete lommeparloren min mener at det er essensielt á mátte kunne nár man ferdes i portugisisk-talende land.
Sonjas ordentlige blogg 