Posts Tagged sonjaskolen

Sild og Karthago

”Jeg har kjøpt et glass rømmesild, og nå gleder jeg meg sånn til jeg er ferdig på jobb, så jeg kan dra hjem og spise det”

Jeg liker best de lunchssamtalene som ikke handler om dagligdagse ting, så etter at jeg hadde kommet ut av rømmesildskapet, bestemte jeg meg i det stille for å se hvor lenge jeg klarte å holde temaet sild på bordet. Det gikk en stund, vi var innom både brisling og ansjos og sardin. Jeg har sjekket det opp i ettertid, og det viser seg at man kan dele sildefiskene inn i seks familier. Hvorav to er ansjosfamilien og sildefamilien. Det finnes en drøss med ansjoser, men ingen av dem i norske farvann, så da bruker vi ofte brisling og krydrer den og kaller den ansjos. Jeg skjønner ikke helt greia, kan de ikke bare kalle den krydret brisling? De gjør det samme med sardin, det finnes i havet her, men likevel krydrer de opp brisling og insisterer på å kalle den sardin. Hvem er disse folkene? Og hvorfor er de så imot å spise ting så lenge de heter brisling, at de må drive og døpe dem om? Jeg vet at det blir gjort med delfiner, og så kaller de det tunfisk, men brislingen lager ikke søte klikkelyder eller har hovedroller i 70-tallstvserier. Så hvorfor i alle dager må den kamufleres som en annen fisk?

Jeg hadde mistet kontrollen over samtalen rundt lunchbordet lenge vi var kommet til dette punktet, så jeg innrømte likegodt at jeg hadde prøvd å holde samtalen inne på sild så lenge som mulig. En kollega foreslo at jeg skulle gjøre som Cato den Eldre, som avsluttet alle sine taler med at ”For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges” (Karthago blir skrevet ” Qrthdst” på punisk. Noen andre som får Pylea-vibber?), bare gjøre det mer silderelatert. Jeg ble så begeistret for ideen at jeg helt glemte at det jo ikke var sånn at jeg alltid ville snakke om sild. Bare den halvtimen akkurat i dag. Cato den Eldre hadde ikke forresten ikke annet mot Karthago enn at det virket som om de hadde det så bra der, og han tenkte med seg selv at om den velstanden fortsatte, ville de kunne ta romerriket, og det ville han jo ikke ha noe av. Og de knuste Karthago i den 3. Punerkrigen, 146 før kristus.

For øvrig mener jeg at rømmesild bør spises!

,

4 kommentarer

Tips for de som skal åpne magisk port når de er på tokt

Jeg har tenkt på en ting som de gjør i filmer som er rart. Når de trenger litt blod, sånn for å åpne magiske porter eller for å sverge hevn over sin fars grav eller annet man trenger blod for, og det ikke er en egnet geit tilgjengelig, så tar de en kniv (eller dolk) og skjærer seg inne i håndflaten. Det må da være den minst praktiske stedet å ha en kuttskade (muligens med unntak av under foten)? Særlig siden man er ute på eventyr- og/eller hevntokt, med uunngåelig påfølgende slåssing, klatring og rømming fra store skumle ting som vil ta en. Man trenger hånda intakt si for å kunne gjøre sånt på en optimal måte. Det må da være mye mer praktisk å skjære seg feks på oversiden av underarmen, da den sjelden skal brukes i nevnte aktiviteter.

Nå har ikke jeg vært på mange nok eventyrtokter til å vite om eventyrerne faktisk gjør det på dette viset, eller om de har kommet fram til samme konklusjon som meg, men jeg tenkte nå at jeg skulle si ifra, sånn for sikkerhets skyld.

2 kommentarer

Glade tall? Lykkelige tall? Muntre tall? Hva er det jeg leter etter?

I går, mens jeg gjorde noe sunt og fornuftig kom jeg over uttrykket ”happy primes” (ok, da, så så jeg dagens 7. Doctor Who-episode. Rett etterpå sa han ”Don’t they teach recreational mathematics anymore?”, noe som jeg synes var veldig festlig. Senere oppdaget jeg at ”recreational mathematics” er et begrep som eksisterer i virkeligheten, og da ble jeg rett og slett lykkelig). Siden jeg ikke visste hva det var, så googlet jeg det, og endte opp på en wikipediaside om ”happy numbers”.  Det viser seg å være snakk om følgende:

Man velger seg et tall. Så tar man summen av hvert siffer opphøyd i andre, og får et nytt tall. Så tar man summen av hvert siffer opphøyd i andre i dette nye tallet, og slik fortsetter man til man enten får 1 (det opprinnelige tallet er et happy number) eller man ender i en loop som går 4-16-37-58-89-145-42-20-4 (det opprinnelige tallet er ikke et happy number).

For eksempel kan man velge seg tallet 32, da får man:

32+22=13

12+32=10

12+02=1

32 er da et happy number. Yay.

Med dette brakt på det rene, ville jeg prøve å finne ut hva happy number heter på norsk. Det var verre. Jeg googlet ”glade tall”, og det var bare et treff som nevnte ”glade tall” i en relevant sammenheng, og den var ikke entydig, så det gjør meg usikker. Hvis ikke google finner det, så betviler jeg dets eksistens. Jeg er ikke sikker på om det er riktig av meg, men sånn er det nå en gang.

Jeg sendte en e-post til nabolagets vennlige matematiker, som dessverre heller ikke kunne hjelpe, la fram problemet for venner og kollegaer, men ingen visste noen ting.  

Jeg har funnet ut at det heter ”glada tal” på svensk,  ”Fröhliche Zahl“ på tysk  og “Numero felice” på italiensk, jeg var inne på tanken om “lykkelige tall”, men det så jeg definert som “Et tall som er summen av høyst to kvadrattall.»  Nå fant jeg ut at det finnes narsistiske tall også! Hallo, dette er jo så supert! Men tilbake til saken: 

Om noen som leser dette vet hva ”happy numbers”  heter på norsk, så hadde det vært supert om de sa fra.

 (en ”happy prime” er da et ”happy number” som også er et primtall)

,

7 kommentarer

Hva kom først; høna eller egget?

Sa jeg at jeg har funnet ut av det?

Det er egentlig bare et spørsmål om hva du tror på: er du kristen, eller tilhører en annen religion med en skapelsesberetning, så er det høna; som ble skapt av Gud (i alle fall om vi går ut ifra at Han skapte alle dyr og planter som unge voksne, slik han gjorde med Adam, og ikke strødde om seg med nyfødde og frø. Jeg synes det er en fornuftig antagelse).

Dersom du derimot ikke er religiøs, og tror at Darwin var inne på noe med denne evolusjonsteorien sin, så er svaret egget. Dette egget ble lagt av en fugl som var et evolusjonstrinn fra å være høne. (For ikke å snakke om alle eggene av andre dyr og fugler som ble lagt før dette endelige skrittet i hønseevolusjonen. Men jeg synes det er litt underforstått at det er et hønseegg vi snakker om her, så dem driter vi i.) Altså fugl som nesten er høne legger et egg, som da kommer først, og ut av dette egget kommer en ferdig evolusjonert høne.

Dersom du verken er religiøs eller tror på Darwin og bare mener at verden alltid har vært der, fullt utstyrt med ferdige dyr, planter og mineraler, vel, da har du svart på ditt eget spørsmål: de har alltid vært der. Begge to. Ingen kom først. Men begge fikk et deltagerdiplom.

Og om du har valget mellom pest og kolera, må du alltid velge kolera, da denne bare er en litt heftig diaré, mens pest er byller og fordervelse og bring-out-yer-dead. Det har jeg lært av Bare Are.

,

4 kommentarer

Some were born to change the world – Some never even try*

I går var den internasjonale førstehjelpsdagen.  Førstehjelp er kjempeskummelt, jeg har tatt disse kursene flere ganger, gjennom forskjellige organisasjoner, men jeg aner ikke om jeg hadde turt å gjøre noe om jeg faktisk var i en ulykkessituasjon.  Jeg håper det.  De har forresten endret den hjerte-lungeredningskombinasjonen igjen; nå er det 30/2 som gjelder – 30 brystkompresjoner og 2 innblåsninger.  Hvis dette ikke sier deg noe – kom deg på førstehjelpskurs med en eneste gang!

Jeg er fryktelig fasinert av historen til Henri Dunant, grunnleggeren av Røde Kors.  Ikke siden Megara i Herkules tegnefilmen har en enkelt figur rørt meg så mye(jeg har dessverre ikke klart å finne igjen Megaras historie noe annet sted enn i den tegnefilmen, noe som får meg til å tro at den er fabrikert av Disney heller enn gresk mytologi.  Jeg prøver hardt ikke å la dette faktum forringe den, men vet ikke helt om jeg lykkes).  Uansett.  Dunant.  Han skulle ordne noen forretninger i Algerie.  Disse krevde blant annet at han trengte konsesjon for vanningsanlegg av ørkenen.  En uhyre sympatisk plan, og det sier jeg ikke bare fordi jeg hadde en lignende plan som 12-åring.  Jeg var overbevist om at det skulle gå an for alle mennesker å sende en neve jord til Sahara.  I alle fall de i den 1. Verden, slik at man kunne lage en diger åker der, hvor man kunne plante ting.  Det der med vanningen hadde jeg ikke helt på plass, men de skulle i alle fall få strøm av solceller.     Så kunne de som ikke hadde mat i Afrika plante seg mat selv, og etter hvert kanskje selge den.  Etter hvert kunne jo arbeidsledige fra andre deler av verden også reise dit, og få jobb på denne digre plantasjen.  Som sagt, jeg var 12, og ikke helt stø i forretningsdrift i stor skala, men jeg mener nå fortsatt tanken var god. 

Dunant hadde nok litt mer konkrete og realistiske planer, og da hans konsesjonssøknad ble avslått dro han ut i verden for å finne Keiser Napoleon III, for å snakke direkte med ham om dette (Algerie var den gang under Frankriket og Frankriket var under Napoleon, derfor bestemte han der).  Keiser Napoleon var selvfølgelig ute i krigen, det var det Keisere dreiv med på den tiden, så Dunant måtte dra dit krigen var.  Underveis kom han forbi en landsby, Solferino, hvor det akkurat hadde vært et slag.  Det lå 10.000-vis sårede, døende og døde soldater på slagmarken, og der var alt for lite medisinsk personale tilstede, og i tillegg var det hele dårlig organisert.  Dunant fikk med seg den lokale befolkninge, fikk ordnet lokaler, og ordnet med litt struktur i det hele.  Han oppdaget fort at om dette skulle fungere, måtte de gi beng i om de de pleide var venner eller fiender, noe som flere synes var tungt å svelge, men Dunant stod på sitt. 

Etter han hadde hjulpet å rydde opp i Solferino,  dro Dunant hjem for å skrive en bok, som etterhvert resulterte i Geneve konvensjonen, og dessuten startet han Røde Kors.  Algerie ble det liksom ikke så mye mer med.

Dunant var 26 år da han kom til Solferino, og han klarte aldri å glemme det som skjedde der, og han brukte mye av de påfølgende årene på å reise rundt og overbevise folk i viktige posisjoner om at det burde finnes en nøytral organisasjon som hjalp og helet de sårete på slagmarkene under krig.  Han hadde til og med en erkefiende som prøvde å sabortere for ham, og å ha en erkefiende er jo bare stempelet på kult. 

Vi kan ikke alle være Dunant, men vi kan prøve å gjøre verden litt bedre.

 

*fra  Pulps Born to Cry.  Jeg skjønner ikke det pøkk av hva den er ment å handle om, men det er likevel en av de vakreste sangene jeg vet om i både tekst og melodi.

Legg igjen en kommentar

Å løse universets store mysterier: Sjokoladekulene

Spørsmålet på alles lepper den siste tiden har vært:  Hvordan blir sjokoladekuler med feks nøtter i så runde?

Jeg sendte mail til Den Lille Nøttefabrikken, jeg, og en dame ved navn Hilde ga meg et veldig hyggelig svar.  Så nå kan jeg avsløre for Internettet, og resten av verden hvordan dette gjøres.

«Sjokohassel er det vi kaller et dragert produkt. Vi har mange slike produkter – chilinøtter er ett eksempel og i Brynild Gruppens sukkervarefabrikk brukes metoden stadig.

Ugangspunktet er en kjerne – i dette tilfellet hasselnøtt. Disse legges i en trommel som ligner veldig på en sementblander. Se forøvrig vedlagt bilde fra en chilinøttproduksjon. Vi tilsetter sjokolade i trommelen, og når trommelen settes i gang og går rundt og rundt, fester sjokoladen seg til hasselnøtten. På denne måten får vi en ganske perfekt kule, og en glatt og fin overflate. »


Jeg synes fortsatt det har et anstrøk av magi over seg, men det er helt klart klarere.  Dessuten mener jeg å ha sett noe om dette her på Lekestue en gang, så dette er noe som vi alle har glemt at vi visste.  Hun minnet meg også på at det er mulig å få omvisninger i sjokoladefabrikker, en mulighet jeg helt hadde glemt at eksisterte, og som jeg kommer til å se nærmere på når det passer seg sånn.

,

13 kommentarer

Sonjas skala

Jeg har laget meg en skala over hvor vanskelig det er å forstå ting.  Alle framtidige problemstillinger vil bli målt opp mot denne skalaen, slik at jeg kan uttrykke hvilken grad av forvirring vi snakker om.  Skalaen går fra Trykkblyant, som jeg forstår, men som likevel fasinerer meg, via graviditet, medisiner og sjokoladekuler, til Telefon, som er et av livets største mysterier.  Så neste gang noen skal forklare noe for meg, kan jeg si: «Det der skjønte jeg ikke helt.  Det er ikke helt sjokolade med nøtter i, altså, men jaffal medisiner-forvirrende».  Det vil nok gjøre ting mye klarere.

Litt presisering, for å gjøre skalaen enklere å forstå

1. Den lille skyvemekanismen i trykkblyanter som dytter blyet(!?) frem (Jeg har en blyant hvor plastikken rundt tuppen er gjennomsiktig, og jeg kan se mekanismen jobbe, når jeg trykker bakpå der. Den virker selv om jeg holder blyanten opp ned, og den må jobbe mot tyngdekraften.)

2. Graviditet (Det vokser et nytt menneske inni et annet menneske!  Hvor scifi er ikke det?  Jeg mener, hvis vi ikke var oppvokst med, og hadde lært at det var normalt, ville det skremme vannet av oss alle om det plutselig begynte å gro folk inne i folk.)

3. Medisiner (Jeg har vondt i hode, og så tar jeg en liten hvit tablett, så har jeg plutselig ikke vondt i hodet lenger.  Hva er greia her?)

4. Sjokolader med nøtter i (Hvordan klarer de å få dem så runde, må dette ikke ligge på et bord og tørke på ett eller annet tidspunkt i fremstillingsprosessen?)

5. Telefonen (Jeg kan ikke utdype denne her, for hver gang jeg begynner å tenke på hvordan en telefon virker, blir jeg forvirret og svimmel, og jeg må legge meg ned litt for å få samlet meg.  Når vi kommer over på mobiler og andre trådløse innretninger, så går det jaffal helt i spinn.)

Trykkblyant som bare det.

23 kommentarer

Armeringens arealtreghetsmoment beregnet om betongtverrsnittets tyngdepunktsakse

Ja. Dette er muligens en noe smal post, kanskje ikke helt i interessefeltet til en gjennomsnittlig bloggleser. Dere får tilgi meg, dette er mitt forsøk til å gi noe tilbake til de fantastiske mennenskene som googler så mye rart for å komme til bloggen min. Dessuten vet jeg jo at jeg av og til gjør meg litt dummere enn hva jeg er i underholdningens navn. Dette er et forsøk på å vise at jeg ikke bare er dum, men også smart(!)

Jobben min går tidvis ut på å finne ut hvor mye armering man må ha i en betongsøyle for at den skal holde. Dette gjør jeg ved å regne ut hvilke laster som virker på søyla, og plotter dette inn i et dataprogram sammen med foreslått armering, og så sier dataprogrammet om søyla holder eller ikke. Knekker den så kjører jeg på med mer armering, evt. et større søyletverrsnitt helt til jeg finner noe som holder. Etterhvert vet jeg jo ett og annet om hva som bør holde og hva ikke, så da jeg for noen dager siden fikk helt håpløse mengder med armering på en søyle som ikke egentlig skulle gjøre så mye annet enn å holde oppe en halv vegg, så bestemte jeg meg for å gjøre litt mer nøyaktige beregninger. Det ene tok det andre, og nesten før jeg visste ordet av det satt jeg der og tegnet momentdiagram, beregnet slankhet og 2. ordensmoment, og gjorde ting jeg egentlig ikke har gjort etter at jeg var ferdig med studiene.

Det var i løpet av disse beregningene jeg fikk behov for å finne «armeringens arealtreghetsmoment beregnet om betongtversnittets tyngdepunkt». Det stod ingenting i de 4 bøkene jeg hadde brukt så langt for å finne formler, så da googlet jeg. Og hva skjedde? Ingen treff! Det er visst ikke bare murglumf google har trøbbel med. Jeg bor jo praktisk talt på internettet, så om noe ikke får treff i google, så blir jeg litt stressa. Finnes ikke dette, liksom? Jamen, jamen… jeg må jo ha tak i det!

Det hele endte med at jeg gravde fram en gammel utgått Norsk Standard, som jeg brukte mens jeg studerte, og som jeg hadde notert litt i. Og tror dere ikke: ved definisjonen av IS(IS er da armeringens arealtreghetsmoment beregnet om betongtverrsnittets tyngdepunktsakse) hadde jeg notert følgende:

IS = (h’/2)2*AS

Etter litt leting fant jeg også ut at h’ er avstanden mellom armeringen på hver side*, og at AS er samlet armeringsareal vet jo alle, så den saken skulle være grei. Så vær så god, neste person som har behov for å google armeringens arealtreghetsmoment beregnet om betongtverrsnittets tyngdepunktsakse. Dette er min gave til deg. (selv om, nok en gang, må jeg advare mot å bruke bloggen min som kilde ved for eksempel skriving av oppgaver. Jeg tror ikke den er anerkjent lærebok i noen som helst miljøer)

Etter nesten to dager med beregninger, 9 tettskrevne sider, og alle hodepiners mor sjekket jeg med dataprogrammet mitt igjen, fant jeg ut at jeg hadde plottet inn feil lengde på søyla, og det var derfor det ikke holdt. Så mye for mitt forsøk på å vise at jeg er smart, liksom.

*h’=h-2*OD-2*Øbøylerhovedarmering

,

11 kommentarer

Hvordan bruke litermål

Nei, det blir ingen ti-post-serie, det var bare tull, men jeg tenkte jeg kan jo ett og annet om å bruke litermål, og når det tydeligvis finnes folk der ute som lurer på hvordan man håndterer dette husholdningsredskapet, så hvorfor skal jeg ikke veilede dem?  Så altså;

Hvordan bruke litermål – av Sonja, Dronninga av Alt

Ta frem litermålet, og sett det på en plan overflate. Hvis du ikke har en plan overflate, sett det på en skrå overflate. Hvis du ikke har noen overflater i det hele tatt, verken plane eller skrå (matlaging i verdensrommet for eksempel), hold litermålet i hånden.

Hell det du ønsker å bestemme mengden av i litermålet. Dersom det du skal måle er tørrvare, som mel, sukker eller fosforpulver, må du ikke presse det sammen, ei heller dunke litermålet mot underlaget, da det da vil komprimere seg, og du vil få plass til mer under den gjeldende målstreken, enn hva som er ment fra oppskriftsmakerens side.  Man kan bruke en spiseskje, og jevne ut overflaten, men forsiktig, sånn at man ikke trykker ned.  Dette er visst sykt viktig.  Med flytende varer er det enklere, da kan man bare helle på til man er på riktig nivå og stoppe der.

Dersom man har et skrått underlag, er det litt verre, da må man etter at man har fått en jevn overflate, lese av høyeste og laveste punkt, addere disse og dele på to. Det letteste er nok å finne en plan overflate.

Dersom man ikke har noen overflate i det hele tatt, er det viktig å holde litermålet i vater mens man gjennomfører prosedyren. Jeg ble i min første sommerjobb fortalt at jeg burde klarte å holde en 4 meter lang aluminiumsstang vertikalt i vater i brysthøyde, så å holde en et lite litermål slikt, burde være en lett sak.

Noen ekstra tips, hentet fra egne erfaringer:

Hvis du skal måle opp både tørt og vått (feks ris og vann), er det lurt å måle det tørre først, da det vil klistre seg til det våte litermålet om du gjør det omvendt (det vil si med mindre du vasker og tørker litermålet mellom hver gang du bruker det, men hvem gjør sånt?)

Dersom du har brukt litermålet i forbindelse med vaffelsteking, er det viktig å passe på at det ikke blir stående inntil vaffeljernet under steking, da dette vil smelte en bulk i litermålet. Dette har ikke noe å si for nøyaktigheten i målingene, men det ser ikke helt bra ut. Det samme gjelder når man miste det i gulvet. Hanken og tuten kan knekke av, så det anbefales ikke.

I morgen:  Slikkepott.  Eller, vel, Askepott.

, ,

9 kommentarer

Gull, sølv og bronse – hvor kommer det fra?

Jeg lurer på hvorfor det har seg sånn at man vinner nettopp gull, sølv og bronse, når man kommer henholdsvis første, andre og tredje plass.  Jeg mener, gull kan jeg forstå – det er jo det kuleste vi har, bortsett fra platina, men det blir vist giftig om man former det i rundinger (noe som er en ulempe om man skal ha runde medaljer, noe man jo ofte har), og dessuten skinner det så fint.  Sistnevnte kan ikke ha hatt noe å si, for sølv er jo mye finere, og det får man jo ikke før man er på andreplass.  

Utseende av metallet kan altså ikke ha spilt inn så hardt, bortsett fra at bronsen helt klart er den styggeste av dem, og det er jo dessuten en legering, noe som får meg til å undre: hvorfor bronse?  Hvorfor ikke messing eller stål?  Eller, kall meg gjerne kreisi, men hvorfor ikke gå for et tredje grunnstoff som tinn eller kobber. Det ville i det minste gitt litt mening.  Eller er det kanskje sånn at 3.plassen ble sett på som såpass mye dårligere enn 1. og 2., at den ikke fortjente noe grunnstoff?   

Jeg har prøvd meg på litt lett googling, uten at det har hjulpet, for jeg får opp så sinnssykt med sportssider, og det irriterer meg, og så har jeg spurt de jeg jobber sammen med, men de skjønte ikke hva det var for en ting å lure på, og ville heller snakke om Jakten på Kjærligheten (Jeg liker kollegaene mine svært godt, men av og til lurer jeg på hva som feiler dem siden de alltid vil snakke om Jakten på kjærligheten, når jeg har så mye mer interessante problemstillinger å komme med – det er ikke første gang det har skjedd, for å si det sånn) – og når jeg har prøvd Internettet og Jobben, så ser jeg ingen annen utvei enn å… vel, prøve internettet igjen.  Denne gangen gjennom bloggen min. 

Er det noen som vet dette?  Hva som er greia her?  Hvem som kom på det, og hvorfor det ble sånn?  Jeg mistenker at grekerne har en finger med i spillet (eller kanskje kineserne.  De var først ute med stort sett alt.  Lite quiztips der: Når spørsmålet er «Hvem var de første som *****?» (stjernene sensurerer ikke noe skittent altså, men skal symbolisere en hvilken som helst slutt på spørsmålet) så er svaret 8 av 10 ganger Kineserne.  Den 9. gangen er det Egypterne.  Og den siste gangen er fordelt på de øvrige nasjonalitetene.) eller danskene.  Eller kanskje ikke danskene, det var bare en teori jeg jobbet ut ifra for å få en mer interessant innfallsvinkel til spørsmålet men som jeg måtte gå bort ifra, da den ikke førte noe steds, og jeg innså at det å gjøre narr av at man ikke kan forstå hva danskene sier er blitt gjort så mange ganger før, at det kanskje ikke var vits i å gjøre det igjen.  Så jeg har ekskludert danskene på egenhånd.  Selv om du ikke vet akkurat svaret, så ville jeg vært takknemlig på hvordan jeg kan finne ut av dette her, uten å måtte lese så alt for mye om sport.  Takk.

,

12 kommentarer