Uforelsket – avslutningen

OK. To scenarier igjen. Her er de:

Du er forelsket i noen som du er i nær familie med/en representant fra dyreriket/en gjenstand

En du er forelsket i har sagt/gjort noe så forferdelig at du rett og slett ikke vil være forelsket i ham mer

Det har vært moro og lærerikt, men nå er jeg drittlei, og tom for forslag. Så jeg vil skrive litt viljestyrke heller. For å bli uforelsket må man ikke bare halvhjertet mumle «å, jeg har det så kjipt, jeg vil ikke ha det sånn lenger», men virkelig være villig til å gi opp forelskelsen. Som det muligens har skint gjennom at jeg ikke egentlig skjønner hvorfor noen vil være uforelsket, personlig blir jeg alltid litt lei meg når jeg merker at en forelskelse har sluppet taket, uansett hvor lite håp der måtte ha vært, men meg om det.

Tilbake til saken: viljestyrke. En av dem jeg bodde sammen med da jeg studerte, hadde en teori om at det ikke eksisterte noe sånt som «viljestyrke». Man gjør alltid det man har mest lyst til uansett. «Vil jeg festrøyke, eller vil jeg leve til jeg blir 80?». «Vil jeg fråtse i wiener-pecan, eller vil jeg at det skal bli helt stille når jeg kommer inn i rommet, og bare en saksofon spiller mens alle mennene beundrer de fantastiske beina mine» «Vil jeg være ute og feste hele natta, eller vil jeg få 1.0 (1.0 var den beste karakteren da jeg studerte.  7 år senere og jeg er fullstendig falt av lasset – heter det A nå?) på eksamen og en super jobb».
Ordboka definerer viljestyrke som «ha vilje til å gjennomføre noe». Jeg tror ikke det dreier seg så mye om vilje, som om styrke. Styrken til å gjøre det en virkelig vil.

Så hva vil du? Beholde forelskelsen, skyte mellom utenomverdslig lykke og bunnløs miserie, eller gå videre, harmonisk, i balanse, og med muligheten for at du ikke vil kunne oppleve noen av delene igjen?

Advertisements

  1. #1 by emelie on 19 oktober 2007 - 11:28 am

    Jeg vil takke for at du fulgte opp kommentarene du fikk og skrev disse hvordan-bli-uforelsket-innleggene. Hvis jeg finner ut av det selv skal jeg nok skrive et eget innlegg 🙂

  2. #2 by Sonja DaA on 19 oktober 2007 - 2:10 pm

    Takk til deg, emelie, som fikk ballen til å begynne å ulle. Og lykke til.

  3. #3 by Sukkerspinnengelen on 19 oktober 2007 - 4:09 pm

    Viljestyrke? Jeg vil virkelig ha ham/ha ham tilbake. Hva da med viljestyrke? Skal jeg mobilisere styrke til å få det som jeg vil? Jeg ser for meg meg selv som en ekte psykopat. Guffent. Jeg trur mer på distraksjon. Omgi meg med mennesker og oppgaver, og bjeffe iltert mot alle tanker om ham. Slik at de forstummer av ren forskrekkelse. Tankene altså.

  4. #4 by Miss Piggy on 19 oktober 2007 - 6:21 pm

    Hmmm… følte meg litt truffet her… 😦

  5. #5 by Sonja DaA on 19 oktober 2007 - 6:31 pm

    Sukerspinnengelen: Det kan virke på grensen av idioti at det ikke blir noe mer, når en vil så sterkt, jeg er med på den. Men jeg tenkte egentlig mer på viljen til å gi opp forelskelsen.

    Miss Piggy: Det er ikke til å stikke under en stol at vilje-tanken kan ha dukket opp i kommentarfeltet på den forrige posten din. Håper ting ordner seg for deg.

  6. #6 by virrvarr on 19 oktober 2007 - 7:32 pm

    Yay, nå har jeg lest alle sammen. Du har hvertfall hatt viljestyrke og gjennomføringsevne her 😀

    Som lykkelig gift liten gris er ikke dette et veldig aktuelt scenario, men jeg synes du har vært skikkelig kreativ som har greit å skrive gode poster om alle ev mulighetene (c;

  7. #7 by Thomas on 20 oktober 2007 - 1:01 am

    Tusen takk for et godt gjennomført prosjekt!

  8. #8 by Sukkerspinnengelen on 20 oktober 2007 - 2:48 am

    Ah! NU forstår jeg. Jeg rota meg nok litt bort her. Viljestyrke til å uforelske seg. Den er viktig!

  9. #9 by Esquil on 20 oktober 2007 - 7:20 am

    hehe
    bra du tar med alle eventualiteter. hva med de som er forelsket i en følelse?

    ps: hva er det du har mistet dronningdømme over siden riket har gått fra ‘alt’ til ‘det aller meste’?

  10. #10 by Sonja DaA on 21 oktober 2007 - 6:30 pm

    Virrvarr: Yay, nå har du lest alt sammen! Og hold på forelskelsen selv om du er gift. Forelskelse er noe av det kuelste som finnes.

    Thomas: Tusen takk for oppmuntring til å gjennomføre. Du har vært en av nøkkelpersonene som gjorde at jeg gadd gjøre dette.

    Sukkerspinnengelen: Evt bare viljen til å uforelske seg. Jeg tror at vi alltid har et valg, og har muligheten til å påvirke det som skjer i livet vårt

    Esquil: «Følelse» tror jeg faller under det scenarioet som jeg beskriver først i denne posten. Jeg tror egentlig jeg burde kallt det «Du har forelsket deg i noe som det ikke er sosialt aksepert å gifte deg med» eller noe sånt, men det er mindre moro. Takk for sang – er alltid for synging i kommentarfeltet.

    Når det gjelder devalueringen av meg selv, hadde jeg vel egentlig bare en dårlig dag da jeg døpte om «Om» siden min. Dessuten begynnër jeg å lure på om det er fryktelig barnslig å omtale seg selv som dronningen av alt, og lurer på om jeg bare skal være Sonja igjen, og så får QoE-delen være underforstått eller noe (og ja, jeg vet, jeg tror jeg tenker litt for mye på akkurat dette her)

  11. #11 by Lothiane on 24 november 2007 - 11:04 am

    «Man gjør alltid det man har mest lyst til uansett.»

    Den føles så sann… veldig godt sagt. 🙂

    Jeg vil bli uforelsket. Nå må jeg lese gjennom hele serien din og se om jeg kan finne noen tips. Buhu.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: