Denne minnet meg om følgende episode jeg hadde på en fest en gang (vi starter midt i samtalen, da det som hendte før er totalt uinteressant)
Jeg: Åja, så du kjenner Finn da?
Hun: Ja. Finn er død.
Jeg: Hva!?
Hun: Finn er død.
Jeg: Ja, men… jeg snakket jo akkurat med ham.
Hun: Ja, med Finn er død.
Jeg: Ja, men han kan jo ikke være død. Han er jo her i kveld!
Hun (veldig tydelig, med trykk på hver stavelse): FINN AUDUN.
Jeg: Eh, ja. Finn Audun.
#1 by Iversen on 31 august 2009 - 2:55 pm
Du har med andre ord opplevd Marting Ljungs «Fingal Olsson»?
– Er det ikke Fingal Olsson som sitter der borte?
– Kan det umulig være, Fingal Olsson er jo død.
– Men han rører jo på seg!
(Fritt oversatt fra go’svensk)
#2 by Sonja Dadam on 1 september 2009 - 12:55 pm
Det stemmer. Livet mitt er i bunn og grunn basert på en rekke svenske kabaretnummer fra de siste 70 årene.