Alt jeg har å frykte er frykten selv

Jeg er en reddpyse.  Jeg er redd det aller meste, og litt til.  Ting jeg er redd for inkluderer (men begrenser seg ikke til) mørket, kjøre bil, at folk på gata plutselig skal begynne å skjelle meg ut, å ringe folk når jeg ikke vet akkurat hva jeg skal si, å invitere folk, å svare på radiokonkurranser, at noen skal gjemme seg bak i bilen min og drepe meg på vei hjem, alle aktiviteter som kan føre til at jeg faller og slår meg, å snakke for forsamlinger (hei! en normal, en), rulletrapper og at kjendiser på tv plutselig skal begynne å skjelle meg ut. 

Før var jeg stadig med på ting som gjorde at jeg satt bakerst med svette hender, og lurte på når dette her kom til å gå galt, men på et eller annet tidspunkt gikk det opp for meg at jeg kunne jo bare si «nei, det har jeg jo ikke lyst til», når folk ba meg gjøre noe jeg synes var skummelt.  Det var en åpenbaring.  En knute jeg hadde hatt i magen så lenge jeg kunne huske, løste seg opp, og jeg var fri.  

Men så begynte det å ta overhånd.  Jeg sluttet å gjøre ting som egentlig kunne være veldig gøye, men av frykt for at jeg ikke skulle få det skikkelig til, at jeg skulle drite meg ut, at folk skulle le av meg, eller Gud forby, slutte å like meg, så lot jeg som om dette var en sånn ting som jeg ikke syntes var noe gøy.

Tidlig i mai i år bestemte jeg meg for å slutte å være redd, og bare gjøre ting, og så fikk det stå til.  Det har stort sett gått greit.  Jeg har hatt det gøy, jeg har prøvd nye ting, og viktigst av alt; jeg er ganske sikker på at folk fortsatt er like glade i meg, som de var tidligere.

Noe av det første som skjedde etter at jeg hadde tatt denne avgjørelsen, var at Kampen om Esquil satte i gang.  Jeg hadde egentlig ikke tenkt å være med på denne, fordi… tenk om jeg svarte helt teit, og alle de andre deltagerne bare lo av meg, og at Esquil syntes jeg var idiot, og gjorde narr av meg og kastet meg ut av konkurransen (sånn før det var tid for roseseremoni) for å svare så dårlig.  Så kom jeg på at jeg jo hadde sluttet å være redd, og hev meg med.  Det gikk greit, da, jeg svarte bra en runde, og gikk videre, så svarte jeg dårlig og røyk ut.  Men det var gøy å være med, og å følge de andre deltagerne, og ingen gjorde narr av meg.

Dette ga meg blod på tann, så neste ting jeg villig kastet meg ut i var å kjøre bil i Tyskland.  For å sette dette i perspektiv, så synes jeg det er skummelt å kjøre bil i Stavanger.  Ofte må jeg be passasjerene mine holde kjeft, slik at jeg får konsentrert meg (noe som forvirret en amerikansk  venninne av meg veldig:  ”…but… there’s no traffic!?”), og Oslo sluttet jeg å kjøre bil i på slutten av nitti-tallet en gang.  Nå har jeg riktignok totalvraket bilen til mamma, skrapet opp bilen til stefaren min, og min egen bil er mer bunker enn glatt metall, så denne frykten er befestet i noe rasjonelt, men stort sett er det meg-mot-et-tre-i-skogen eller meg-mot-en-sving-i-veien som er problemet, så egentlig burde jeg være redd landeveiskjøring og ikke bykjøring, men det er nå en gang sånn det er blitt.  Jeg skulle altså til Tyskland, og der skulle jeg kjøre bil.  Jeg var fast bestemt på dette, og sikker på at det skulle gå bra (selv om, tenk om jeg kuttet av noen på Autobahnen, og de ble skikkelig sure, og synes jeg var teit og en dårlig sjåfør og straffet meg med uanstendige gestikuleringer?), utenpå var jeg i alle fall selvsikker.  Søsteren min ikke fullt så mye… Da hun tredje gang spurte meg ”Er du sikker på at dette går bra?  Du kommer ikke til å krasje?” (hun har thrashet minst like mange biler som jeg, og har omtrent like mye tiltro til min kjøring som hun har til sin egen) innså jeg at dette kom til å ende i krangel og sure tenners gnissel(!) bare jeg så vidt var borti en fortauskant.  Det hele endte med at kjæresten til broren min kjørte, og jeg var kartleser, noe som var en veldig takknemlig jobb, all den tid vi hadde GPS i bilen.
Sålangt altså:

Tøffe(!)Sonja – feigesonja 1-1

…fortsettelse følger

Advertisements

, , ,

  1. #1 by Frøken Makeløs on 18 september 2008 - 8:30 pm

    Åh, det var dårlig gjort av søsteren din. Jeg syns man skal gi hverandre litt mer slack – hvis noen har lyst til å prøve så må de få lov til det uten å måtte garantere at resultatet vil bli helt perfekt.

    Forøvrig får du kudos i bøttevis for å utfordre dine egne grenser!

  2. #2 by virrvarr on 18 september 2008 - 9:51 pm

    Barske-Sonja! Og veldig fin tekst om å være pinlgete-barsk. Jeg er redd for vaskekjelleren og har vurdert seriøst å kaste sokker og truser og kjøpe nye istedenfor å gå ned i mørke-katakombe-kjelleren når Mr. Jackson er bortreist og ikke kan vaske. Det rare er at frykt er ganske komisk – jeg gjør veldig festlige ting når jeg er redd for noe som ikke er farlig en gang.

    En homsekompis av meg fikk kurert edderkoppskrekken sin da han fikk en kjæreste som var enda mer redd for edderkopper enn ham. En dag sperret en DIIIGER edderkopp døra til soverommet deres, og de kunne ikke gå ut. Til slutt måtte kjæresten til kompisen på do. Han foreslo å tisse i kroken istedenfor å gå ut. Da bestemte kompisen min seg for at han måtte slutte å være redd for edderkopper. Frykt, altså.

  3. #3 by Thomas on 19 september 2008 - 2:56 am

    Jeg har også telefonskrekk, men det er ikke ille i det hele tatt hvis jeg blir oppringt. Rart.

  4. #4 by minneapolise on 19 september 2008 - 3:29 am

    Jeg liker heller ikke vaskekjelleren på kveldstid virrvarr! 🙂
    Har ingen rene klær nå siden jeg kommer hjem i halv ti tiden på kvelden de fleste dager..

  5. #5 by Sonja Dadam on 19 september 2008 - 12:59 pm

    Frøken Makeløs: Til henes forsvar så tror jeg at hun var oppriktig redd, og at det var grunnen til at hun ikke ville jeg skulle kjøre. Og takk!

    virrvarr: Jeg har heldigvis ingen vaskekjeller, men jeg er pisseredd når jeg er i boden på kveldstid.

    Thomas: Ja, det er litt snodig, men det har sikkert noe med å gjøre at når andre ringer deg, så er ikke du ansvarlig for å holde samtalen i gang. Når folk ringer meg, så er det stort sett for å kjefte på meg, fordi jeg ikke har gjort jobben min, så det liker jeg heller ikke (ok, ikke egentlig, det skjer kanskje 10% av tilfellene, men likevel, det ødelegger all min glede ved telefonen. Bortsett fra tekstemeldinger. Dem liker jeg)

    minneapolise: Jeg har heller ingen rene klær når jeg ikke kommer hjem før sent, men det er mer at da synes jeg har gjort så mye den dagen, at resten av tiden skal tilbringes foran tv’n.

  6. #6 by Håkon on 20 september 2008 - 7:20 pm

    Ikke raer noen blir redde for å kjøre ut i et land hvor skilt med teksten «Ausfart» står tett i tett langs veien?

    Det verste spørsmålet du kan få i en bil i fri fart på tyske motorveier tror jeg er: Hva betyr Stau?

    (Det er mulig at det siste utsagnet ikke gjelder dersom noen i bilen arbeider med teoretisk partikkelfysikk, men i mitt tilfelle er det et hypotetisk spørmål og det er kanskje litt ubehagelig å tenke på at det forblir et hypotetisk spørsmål selv om det er en teoretisk partikkelfysiker i bilen. Nå vel…)

  7. #7 by Sonja Dadam on 21 september 2008 - 11:16 am

    Håkon: Hehe. Jeg liker hvordan den kommentaren vokste seg til. Men er det ikke litt skummelt når en som jobber med teoretisk partikkelfysikk ikke vet hva Stau er?

  8. #8 by Håkon on 21 september 2008 - 12:33 pm

    Det er mulig. Jeg får notere meg problemstillingen i tilfelle jeg noen gang skulle kjøre i bil gjennom Tyskland sammen med en teoretisk partikkelfysiker.

    Uansett, hvis sjåføren finner på å spørre hva en Stau er for noe er det som regel for sent å svare, uansett om den som svarer kan tysk eller bare kan sin partikkelfysikk. (Jeg har opplevd dette på motorveien et par ganger, og det som har fungert best er å så fort som mulig svare «brems!»)

  1. Se på meg (ikke se på meg)! « Sonjas ordentlige blogg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: