Søkeboks til leiligheten

Rett som det er ønsker jeg at det virkelige livet var mer som Internettet eller som datamaskiner generelt. Viskelæret mitt på jobb, for eksempel kunne godt hatt en angrefunksjon. Greit man skriver noe som er feil, visker det bort, men så oppdager man at det man skrev var riktig likevel, og det er umulig å få det fram igjen. Enda verre er det når man har streket over halve siden med sprittusj og skrevet ”utgår”. Da har man virkelig tapt, og må til å klippe og lime og kopiere (og da snakker jeg ordentlig med saks og lim og kopimaskin, ikke med ctrl og de mer obskure bokstavene i alfabetet) Man kan jo spørre seg hvorfor jeg i 2009 sitter i verdens rikeste land og må jobbe med papir og blyant. Hva kan jeg si? Byggebransjen er konservativ. Vi er fortsatt imponerte over faxmaskinen.

En annen ting det kunne vært greit å ha i det virkelige liv er en søkeboks til leiligheten. En liten boks med et lite tastatur innebygd i veggen ved kjøkkenet (det slo meg nå at jeg helt siden jeg først tenkte denne tanken for et par uker siden, da jeg var sent ute til ett eller annet og skulle ha noe med meg som jeg ikke klarte finne, har hatt en helt klar idé om akkurat hvor i leiligheten min jeg skulle hatt denne søkeboksen). Den skulle fungere sånn at man skrev hva man leter etter, for eksempel ”nøkler”, ”solbriller” eller ”tiara” og så skulle nøklene, solbrillene eller tiaraen dukke opp inne i boksen. Lett som pai.  (Takk til Iversen for innspill der, forresten. Min opprinnelige tanke var at det skulle lyse opp en sti fra søkeboksen og til tingen man leter etter. Det hadde sett flott ut, men ville vært veldig vanskelig å få gjennomført i praksis. Mens denne måten derimot…)

…. Vi må gå ut fra minste felles multiplum, eller et annet uttrykk som er riktig. Altså den mest sjuskete og svimete av oss. Vi kan godt anta at det er meg. For at dette skal virke må det være en luke i veggen rett ved inngangsdøra som alle nye ting som blir brakt til leiligheten blir lagt inn i. Der inne skjer det to ting med dem (jeg får ikke til å redigere lista, så det blir to punkt nummer en på den. Lev med det).

  1. De blir registrert. Man gir tingen et navn og kanskje noen stikkord, hvis det for eksempel er en kul veske man har kjøpt i London, så kan man registrere den som ”kul veske London” og med en dato og kanskje en fargeangivelse.
  1. Gjenstanden blir sprayet med teleporterspray. Man trenger ikke bruke de ordentlige greiene som man får kjøpt av CIA, for la oss innse det, hvem har råd til sånt? Man kan bare søke om en midlertidig linsens som tryllekunstner, og få kjøpt teleporterspray til en brøkdel av prisen i de fleste velutstyrte tryllekunstbutikkene. Noe lavere kvalitet selvfølgelig, men det er ytterst sjelden at ting blir så ødelagt at de ikke kan fikses.

Når man da senere vil ha tak i den kule veska man kjøpte i London, kan man bare søke på ”kul veske London” og få opp den (og eventuelle andre kule vesker man har kjøpt i London. Det må være et lite panel som viservalgene om man får flere treff, og så kan man velge en av dem. Elles vil det korke seg i søkeboksen og det kan vi ikke ha noe av. Jeg tenker på alt.) Man velger veska man er ute etter, trykker enter og voilá veske dukker opp i søkeboksen. Like enkelt som det er genialt, om jeg får si det selv.

Advertisements

,

  1. #1 by Rebecca on 2 juni 2009 - 7:18 pm

    ja ja ja!!
    faget interaksjonsdesign står veldig nært mitt hjerte, og i fjor var det faktisk flere som laget prototyper på finne-igjen-løsninger.
    det var ingen som hadde tenkt på spray da. hadde garantert blitt en A. garantert 😉

    og forresten – hei. jeg har vel ikke hei’et før. men lest deg masse. og synes du er.. ja. helt ok underholdende. +++++

    😉

  2. #2 by sandrabanan on 3 juni 2009 - 10:10 am

    Det er veldig ofte at jeg skal finne noe i en bok og skulle ønske det var en internett side så jeg bare kunne tatt en «ctrl+f», så jeg slipper å se gjennom hele boka.

    Det er noen gode ideer du har her.

  3. #3 by Sonja Dadam on 3 juni 2009 - 10:58 am

    Hei Rebecca, og velkommen hit! Jeg kan røpe at jeg aldri før har hørt ordet «interaksjonsdesign» før. Jeg tror jeg er et naturtalent 🙂

    sandrabanan: Det har jeg også tenkt. Jeg er så glad i de bøkene jeg bruker på jobb, som også ligger på nett, hvor jeg slipper å faktisk lese gjennom, og bare kan bruke søkefunksjonen. (jeg er bare litt bekymret for at vi er i ferd med å bli et samfunn med idioter. Men bare litt)

  4. #4 by Rebecca on 3 juni 2009 - 1:55 pm

    ..og hva med alle de gangene man har slått sammen boka akkurat for seint til å huske at man ikke hadde lagt merke til hvilken side man var på.. åhh. alle de gangene. ctrl + z! TRENGER ctrl + z!

  5. #5 by landsbyjenta on 15 juni 2009 - 3:53 pm

    Ha ha, dette var en god ide! Jeg er så lite teknisk at jeg har ikke tenkt lenger enn at det skulle vært mulig å ringe på tingene, slik jeg ofte gjør for å finne mobilen…

  6. #6 by Sonja Dadam on 16 juni 2009 - 11:33 am

    Rebecca: Ja, jeg husker en gang jeg gjorde en liten justering på en rullegardin jeg hadde hengt opp, og hele greia fallt ned. Alt jeg klarte å tenke var «undo, undo, UNDO!!!»

    Landsbyjenta: Velkommen hit! Ja, det har jeg også ofte tenkt. Spesielt på nøkler. Egentlig burde jeg bare bundet nøklene mine fast i mobilen.

  1. BLOGGANBEFALING « landsbyjenta

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: