Søkeboks til leiligheten

Rett som det er ønsker jeg at det virkelige livet var mer som Internettet eller som datamaskiner generelt. Viskelæret mitt på jobb, for eksempel kunne godt hatt en angrefunksjon. Greit man skriver noe som er feil, visker det bort, men så oppdager man at det man skrev var riktig likevel, og det er umulig å få det fram igjen. Enda verre er det når man har streket over halve siden med sprittusj og skrevet ”utgår”. Da har man virkelig tapt, og må til å klippe og lime og kopiere (og da snakker jeg ordentlig med saks og lim og kopimaskin, ikke med ctrl og de mer obskure bokstavene i alfabetet) Man kan jo spørre seg hvorfor jeg i 2009 sitter i verdens rikeste land og må jobbe med papir og blyant. Hva kan jeg si? Byggebransjen er konservativ. Vi er fortsatt imponerte over faxmaskinen.

En annen ting det kunne vært greit å ha i det virkelige liv er en søkeboks til leiligheten. En liten boks med et lite tastatur innebygd i veggen ved kjøkkenet (det slo meg nå at jeg helt siden jeg først tenkte denne tanken for et par uker siden, da jeg var sent ute til ett eller annet og skulle ha noe med meg som jeg ikke klarte finne, har hatt en helt klar idé om akkurat hvor i leiligheten min jeg skulle hatt denne søkeboksen). Den skulle fungere sånn at man skrev hva man leter etter, for eksempel ”nøkler”, ”solbriller” eller ”tiara” og så skulle nøklene, solbrillene eller tiaraen dukke opp inne i boksen. Lett som pai.  (Takk til Iversen for innspill der, forresten. Min opprinnelige tanke var at det skulle lyse opp en sti fra søkeboksen og til tingen man leter etter. Det hadde sett flott ut, men ville vært veldig vanskelig å få gjennomført i praksis. Mens denne måten derimot…)

…. Vi må gå ut fra minste felles multiplum, eller et annet uttrykk som er riktig. Altså den mest sjuskete og svimete av oss. Vi kan godt anta at det er meg. For at dette skal virke må det være en luke i veggen rett ved inngangsdøra som alle nye ting som blir brakt til leiligheten blir lagt inn i. Der inne skjer det to ting med dem (jeg får ikke til å redigere lista, så det blir to punkt nummer en på den. Lev med det).

1. De blir registrert. Man gir tingen et navn og kanskje noen stikkord, hvis det for eksempel er en kul veske man har kjøpt i London, så kan man registrere den som ”kul veske London” og med en dato og kanskje en fargeangivelse.

1. Gjenstanden blir sprayet med teleporterspray. Man trenger ikke bruke de ordentlige greiene som man får kjøpt av CIA, for la oss innse det, hvem har råd til sånt? Man kan bare søke om en midlertidig linsens som tryllekunstner, og få kjøpt teleporterspray til en brøkdel av prisen i de fleste velutstyrte tryllekunstbutikkene. Noe lavere kvalitet selvfølgelig, men det er ytterst sjelden at ting blir så ødelagt at de ikke kan fikses.

Når man da senere vil ha tak i den kule veska man kjøpte i London, kan man bare søke på ”kul veske London” og få opp den (og eventuelle andre kule vesker man har kjøpt i London. Det må være et lite panel som viservalgene om man får flere treff, og så kan man velge en av dem. Elles vil det korke seg i søkeboksen og det kan vi ikke ha noe av. Jeg tenker på alt.) Man velger veska man er ute etter, trykker enter og voilá veske dukker opp i søkeboksen. Like enkelt som det er genialt, om jeg får si det selv.